LEIBNIZ-INSTITUTTET FOR GRØNNSAKER OG PRYDVEKSTER (IGZ) E.V.

I avdelingen for «Controlled Environment Horticultural Systems» (HORTSYS-IGZ) utvikler vi modellbasert overvåking ved hjelp av systemmodellering og sensorteknologi med sikte på ressursoptimalisert produksjon. Vi bruker forskningen vår til miljøkontroll og ressursbevaring i veksthus og kontrollerte miljøer.

HORTSYS-IGZ deltar i ECONUTRI-prosjektet i:

  • WP5 Miljøpåvirkninger, livssyklusanalyse og sosioøkonomiske aspekter som WP-leder
  • WP5.1 Systemmodellering og miljøvurdering som ansvarlig for Subtask
  • WP2, WP3 og WP4 som samarbeidspartnere for modellering av utvalgte innovasjoner.

IGZs hovedoppgave er å utvikle massebalanser og mekanistiske modeller for å forutsi hvordan næringsstofftapet vil reduseres under ulike scenarier med fire ulike tekniske innovasjoner innen landbrukssektoren. I tillegg samarbeider IGZ med landbruksuniversitetet i Athen, Hellas(AUA) og Environmental Social Science Research Group, Ungarn(ESSRG), for å gjennomføre livssyklus- og sosioøkonomiske vurderinger.

Disse innovasjonene er:

  • Teknologier for gjenvinning av næringsstoffer fra organisk avfall fra de italienske partnerne Università degli Studi di Torino(UNITO) og biogassanlegget Wipptal BiWi.
  • Sanntidsmåling med ioneselektive elektroder (ISE) for å maksimere resirkulering av næringsstoffer i jordløs dyrking, utført av de to greske partnerinstitusjonene Agricultural University of Athens (AUA) og Nutrisense, som har utviklet programvaren for beslutningsstøttesystemet.
  • Cascade hydroponics, et jordløst dyrkingssystem for gjenbruk av drenering, ved Universitetet i Thessalia(UTH).
  • Innovativ behandling av bakteriestammer med nedbrytningsegenskaper for organisk materiale, for bedre kompostering og gjenvinning av fosfor, jern og andre næringsstoffer, ved Universidade de Tras-os-Montes e Alto Douro(UTAD) i Portugal og Instytut ogrodnictwa – Panstwowy Instytut Badawczy(InHort) i Polen.

I løpet av prosjektet vil de utvalgte EcoNutri-innovasjonene bli vurdert ut fra følgende kriterier:

  • Reduksjon av næringsstofftap fra gjødsel og planterester
  • Reduksjon av vannforurensning forårsaket av nitrat- og fosforutvasking og avrenning fra dyrket jord.
  • Forbedring av effektiviteten i næringsstoffutnyttelsen i jordløse systemer
  • Reduksjon av klimagass- og ammoniakkutslipp fra organisk biomasse under lagring, kompostering og spredning på jorda
  • Miljøprestasjoner
  • Forbrukernes vilje til å akseptere innovativ landbruksproduksjon