AUA (landbruksuniversitetet i Athen), representert ved professor Dimitrios Savvas, er koordinator for ECONUTRI-prosjektet. Koordinatoren skal representere konsortiet overfor REA, fremme og overvåke den overordnede tekniske og vitenskapelige fremdriften i prosjektet og sørge for nettverksbygging med andre relevante prosjekter.

AUA deltar i alle de 7 arbeidspakkene. Disse er

• 
  WP1
  : Kommunikasjon, formidling og utnyttelsesaktiviteter,
• 
  WP2
  : Innovativ teknologi for å redusere næringsforurensning fra husdyrgjødsel og andre organiske matriser,
• 
  WP3
  : Innovative dyrkingsteknologier som reduserer næringsforurensning i jord og vann ved å optimalisere bruken av gjødsel,
• 
  WP4
  : Naturbaserte teknologier som reduserer utslipp av klimagasser og NH3,
• 
  WP5
  : Miljøpåvirkninger, livssyklusanalyse og sosioøkonomiske aspekter,
• 
  WP6
  : Datahåndtering og analyse på systemnivå og
• 
  WP7
  : Prosjektledelse og koordinering, der AUA er leder.

AUAs rolle i hver enkelt arbeidspakke er beskrevet nedenfor.

I WP1 vil alle AUA-partnerne gjennom ulike aktiviteter bidra til kommunikasjon, formidling og utnyttelse av prosjektet. Aktiviteter som vitenskapelige publikasjoner, deltakelse på konferanser/workshops, prosjektnyhetsbrev, formidling til offentligheten gjennom publisering på nettet og i lokale medier, kontakt med industrielle interessenter, videoer og sterk tilstedeværelse i sosiale medier vil være drivkrefter for å nå målene. Videre vil AUA oppskalere bruken av DSS NUTRISENSE i begge versjoner, spesielt den som brukes til jorddyrkede avlinger og den andre som brukes til jordløse avlinger med vekt på resirkulering av drensvann.

I WP1 vil AUA(Laboratorium for landbruksmaskinsystemer) bidra til oppgave 2.2 med tittelen: «Optimalisering av teknologier for kalibrering og anvendelse av avledede produkter». AUA vil optimalisere og demonstrere teknologier for å balansere N- og P-innholdet i gjødsel og slam, tilpasse næringsinnholdet til plantenes behov og justere pH for å redusere N-tapet med 20 % under lagring og spredning. AUAs bidrag vil hovedsakelig omfatte utvikling, validering og demonstrasjon av en smart kontroller for stedsspesifikk tilførsel av husdyrgjødsel i åkeren, basert på presisjonsestimering av næringsstoffer i jorda.

I WP3 vil AUA bidra til fire ulike oppgaver.

I Oppgave 3.1, med tittelen «Innovative modeller og teknologier for å kontrollere N/P-utslipp fra åkervekster», AUA (Laboratorium for landbruksmaskinsystemer) skal optimalisere, validere og demonstrere en ny teknologi basert på presisjonsgjødsling på friland for å optimalisere mengden næringsstoffer som tilføres, og dermed redusere næringsstofftapet til vann og luft. Selv om mange studier har arbeidet med presisjonsgjødsling, finnes det ingen nøyaktige modeller som er basert på vegetasjonsindekser (VI) hentet fra spektralbilder, og som brukes i kommersielle felt. For de utvalgte avlingene (høsthvete og potet) vil det først bli gjennomført en utviklingsstudie på et kommersielt felt, der man undersøker stripeparseller med ulike gjødselmengder, som vil bli validert ved hjelp av dronebilder med et hyperspektralt kamera (AUA) og med AUGMENTAs unike, traktormonterte smartkamera (https://www.augmenta.ag) som måler VI og andre avlingsparametere. Basert på disse målingene vil det bli laget en næringsstoffmodell for å tilpasse VI-ene til avlingens næringsstatus. Modellen vil deretter bli brukt i kombinasjon med sensing på fem kommersielle felt per avling; gjødselbruk og avling vil bli målt.

I oppgave 3.2, med tittelen «Innovative modeller/teknologier for å kontrollere N/P-utslipp fra grønnsaksvekster som dyrkes i jord», skal AUA(Laboratorium for grønnsaksproduksjon) validere og demonstrere en DSS som er utviklet ved å videreutvikle programvaren NUTRISENSE(https://nutrisense.online/) som brukes av produsenter som dyrker grønnsaker uten jord. Den utvidede NUTRISENSE (SOIL NUTRISENSE) beregner nøyaktig gjødselbehovet for grunngjødsling og gjødsling av ulike plantearter, hovedsakelig grønnsaker på friland og i veksthus, med hensyn til sesong, vanningsvannkvalitet og jordanalyse. Programvaren vil bli testet og validert av interessenter i et middelhavsmiljø (Hellas), som vil få full tilgang og støtte fra ECONUTRI.

I oppgave 3.2 vil AUA(Laboratorium for grønnsaksproduksjon) dessuten bruke et riktig utformet vanningssystem med egnede minisprinkleranlegg rundt hver plante for å konstant/alternativt fukte en stor/annen del av jorden. Dermed vil rotsystemet ekspandere til deler av jorden som ikke blir vannet når vanlige dryppvanningssystemer brukes. Ved å utvide jordvolumet som fuktes regelmessig gjennom en ny utforming av vanningssystemet, kan man utvikle et mer omfattende rotsystem som utnytter den organiske massen fra et større jordvolum, og dermed øke effektiviteten i næringsutnyttelsen og begrense nitratutvaskingen. Som et resultat av dette vil plantene i større grad kunne utnytte N-reservene i jorda, noe som minimerer behovet for ytterligere gjødsling i løpet av dyrkingsperioden og begrenser nitrattapet gjennom utvasking etter at dyrkingsperioden er over.

I oppgave 3.3, med tittelen «Innovations to maximise nutrient recycling and improve NUE in soilless cropping systems», vil AUA(Laboratory of Vegetable Production) videreutvikle, validere og demonstrere et nytt gjødslingssystem (FS) for å optimalisere resirkulering av gjødslingsavløpet i lukkede jordløse dyrkingssystemer. Denne FS-en er koblet til ioneselektive elektroder (ISE) utviklet av CG og styres av programvaren NUTRISENSE utviklet av AUA. Bruken av ISE med en brukervennlig programvare gjør det mulig å overvåke næringskonsentrasjonene i avløpsvannet i sanntid og dermed optimere gjødslingen for å opprettholde de ønskede næringskonsentrasjonene i den tilførte næringsløsningen. Dermed vil produsentene bli oppmuntret til å gå over til resirkulering av gjødslingsavløpet i veksthuskulturer uten jord, ettersom usikkerheten i næringstilførselen, som avskrekker dem fra å ta i bruk lukkede jordløse systemer, vil forsvinne.

I Oppgave 3.4, med tittelen «Innovative plantefysiologiske tilnærminger og gjødsel for å forbedre NUE», AUA (Laboratorium for planteforedling) vil bruke små RNAer (miRNAer og lncRNAer) til å kontrollere utvalgte gener som er involvert i NUE (dvs. N og P) via utnyttelse av det endogene RNAi-maskineriet i tomat for å forbedre NUE. AUA har allerede studert og utnyttet små RNAer til å kontrollere genuttrykk, spesielt for å håndtere plantevirus. Små RNA er kjent for å regulere genuttrykket i planter. Mikro-RNA (miRNA) og lange ikke-kodende RNA (lncRNA) (som også fungerer som effektive miRNA-svamper) har blitt brukt til å kontrollere genuttrykket av gener som er involvert i NUE (f.eks. NLP, NRT, PHO2). Eksogen tilførsel/opptak (via blad- eller rotopptak) av miRNA og lncRNA kan påvirke genuttrykket via sekvensspesifikk RNA-silencing, kalt RNAi, og dermed plantefenotypen. Effekten av disse små RNA-ene vil bli studert i tomat.

I WP4 vil AUA bidra til tre ulike oppgaver.

I oppgave 4.1, med tittelen «Reduksjon av klimagass- og _NH3-utslipp fra fjøs», vil AUA(Laboratory of Farm Structures) utforme fôrsammensetninger og presise fôringsmetoder for fjørfe, samtidig som de måler effekten på klimagasser og _NH3 på fjøsskalaen. Aktiviteten vil bygge på resultatene og aktivitetene i H2020 RES4LIVE-prosjektet, som hadde som mål å bringe ut på markedet integrerte, kostnadseffektive og tilpassede løsninger for fornybare energikilder (RES) for å oppnå et fossilfritt husdyrhold. I ECONUTRI-prosjektet skal installasjon og bruk av solcelleanlegg i AUAs fjørfeanlegg evalueres med tanke på reduksjon av klimagassutslipp og kostnadseffektivitet.

I oppgave 4.3, med tittelen «Utslippsreduksjon fra åkrene», vil AUA(Laboratory of Viticulture) validere og demonstrere tre alternative økologiske dyrkingsmetoder som kan redusere klimagassutslippene i vingårder basert på: (i) dyrking av vinterbelgvekster som grønngjødsel, (ii) klipping av naturlig bunndekke, eller (iii) bruk av trerester og druekjerner. Dette arbeidet vil bli utført i samarbeid med JHI, som vil bidra til klimagassmålingene. Disse teknologiene, som forventes å redusere _{N2O-utslippene}med 20-25 % sammenlignet med konvensjonell uorganisk N-gjødsel, vil bli demonstrert i to kommersielle vingårder.

I oppgave 4.4, med tittelen «Utslippsreduksjon gjennom overvåkingsfeedback», vil AUA(Laboratoriet for gårdsstrukturer) validere og demonstrere nytten av kommersielt tilgjengelige verktøy for utslipps-/konsentrasjonsovervåking for å redusere utslipp av klimagasser og _NH3.

I WP5 vil AUA bidra til to ulike oppgaver.

I oppgave 5.2, med tittelen «Livsløpsvurdering», vil AUA AUA(Laboratory of Farm Structures) i samarbeid med IGZ bidra til miljøvurderinger ved hjelp av livsløpsvurdering (LCA), med fokus på miljøeffektene på tre skalaer: lokalt, regionalt og globalt. Datasettene fra simuleringene i oppgave 5.1 vil bli brukt som input til LCA-analysen. Resultatene fra simuleringene i oppgave 5.1 vil bidra til å dekke databehovet knyttet til inventering av input og output i de livssyklusfasene som er i fokus. Oppgaven vil inneholde mål og omfang, kartleggingsanalyse og vurdering av miljøkonsekvenser.

I Oppgave 5.3, med tittelen «Samfunnsøkonomisk vurdering», AUA (Laboratorium for grønnsaksproduksjon) vil støtte arbeidet som utføres av ESSRG, JHI og UTH i sosioøkonomiske studier med fokus på forbrukernes forståelse av den sosioøkonomiske bærekraften til de tre representative innovasjonene som testes i oppgave 5.2 for å undersøke forbrukernes vilje til å akseptere mat fra bærekraftig landbruksproduksjon.

I WP6 vil AUA bidra til to ulike oppgaver.

I oppgave 6.1, med tittelen «Data management and field-/farm-scale NBS assessments», vil AUA(Laboratory of Vegetable Production) hjelpe JHI med å utforme en detaljert datahåndteringsplan for å sikre beste praksis for datahåndtering.

I oppgave 6.3, med tittelen «Policy-mapping, -codesign, & -recommendations», vil AUA(Laboratory of Vegetable Production), sammen med JHI og ESSRG, støtte SPI i utarbeidelsen av fire Policy Briefs som skal definere transformasjonsveier i enkle termer for beslutningstakere når det gjelder implementering av NBS for bærekraftig næringsstoffforvaltning.

I arbeidspakke 7 er AUA leder for arbeidspakken og bidrar til alle fire oppgavene.

I oppgave 7.1, med tittelen «Prosjektkoordinering», vil AUA (Laboratorium for grønnsaksproduksjon) som oppdragsleder iverksette alle tiltak som er nødvendige for en vellykket styring av prosjektet, både administrativt og økonomisk, for å sikre at målene nås og at effekten av de oppnådde resultatene maksimeres. Koordineringsteamet skal sørge for en smidig koordinering mellom arbeidspakkene og rettidig innlevering av leveranser og milepæler.

I oppgave 7.2, som har tittelen «Administrativ og økonomisk styring» og koordineres av METEC, skal AUA bidra til følgende: (i) kontinuerlig og effektiv administrativ og økonomisk forvaltning; ii) støtte og hjelp til de enkelte prosjektpartnerne i administrative og økonomiske spørsmål, (iii) halvårlig kostnadsoppfølging for å sikre at utgiftene er i tråd med tilskuddsavtalen og EUs retningslinjer; (iv) kontraktsadministrasjon, inkludert eventuelle endringer i tilskudds- og konsortieavtalene; (v) koordinere utarbeidelse og rettidig innsending av prosjektrapporter. (vi) økonomisk rapportering til finansieringsorganet.

I oppgave 7.3, med tittelen «Overvåking og evaluering», vil AUA (Laboratorium for grønnsaksproduksjon) som leder av oppgaven (i) utforme verktøy for prosjektovervåking med sikte på å tilby effektive midler for å lette prosjektkoordineringen, ii) overvåke fremdriften i prosjektgjennomføringen og bruken av finansielle ressurser; (iii) overvåke innlevering av leveranser og oppnåelse av milepæler; iv) opprette et eksternt rådgivende utvalg som vil bli invitert til å delta på to interne evalueringsworkshops som arrangeres i M18 og M32, og levere to eksterne overvåkingsrapporter med forslag og kritikk av arbeidet frem til henholdsvis M18 og M32.

I oppgave 7.4, med tittelen «Kvalitetssikring og risikostyring», vil AUA (Laboratorium for grønnsaksproduksjon) som oppdragsleder etablere en systematisk registrerings- og evalueringsmekanisme for å holde oversikt over og overvåke det prosjektrelaterte arbeidet, og styre aktivitetene mot kvalitetssikring og kontroll. Videre vil AUA utarbeide og implementere en hensiktsmessig risikostyringsplan for kontinuerlig å overvåke fremdriften i de enkelte oppgavene og arbeidspakkene, og iverksette tiltak i tide for å håndtere potensielle risikoer og dermed sikre at prosjektmålene nås.