I Oppgave 3.4<\/strong>, med tittelen «Innovative plantefysiologiske tiln\u00e6rminger og gj\u00f8dsel for \u00e5 forbedre NUE», AUA (Laboratorium for planteforedling<\/em>) vil bruke sm\u00e5 RNAer (miRNAer og lncRNAer) til \u00e5 kontrollere utvalgte gener som er involvert i NUE (dvs. N og P) via utnyttelse av det endogene RNAi-maskineriet i tomat for \u00e5 forbedre NUE. AUA har allerede studert og utnyttet sm\u00e5 RNAer til \u00e5 kontrollere genuttrykk, spesielt for \u00e5 h\u00e5ndtere plantevirus. Sm\u00e5 RNA er kjent for \u00e5 regulere genuttrykket i planter. Mikro-RNA (miRNA) og lange ikke-kodende RNA (lncRNA) (som ogs\u00e5 fungerer som effektive miRNA-svamper) har blitt brukt til \u00e5 kontrollere genuttrykket av gener som er involvert i NUE (f.eks. NLP, NRT, PHO2). Eksogen tilf\u00f8rsel\/opptak (via blad- eller rotopptak) av miRNA og lncRNA kan p\u00e5virke genuttrykket via sekvensspesifikk RNA-silencing, kalt RNAi, og dermed plantefenotypen. Effekten av disse sm\u00e5 RNA-ene vil bli studert i tomat.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>WP4: Naturbaserte teknologier som reduserer klimagass- og NH3-utslippene<\/h3><\/div>I WP4 vil AUA bidra til tre ulike oppgaver.<\/p>\n
I oppgave 4.1<\/strong>, med tittelen «Reduksjon av klimagass- og NH3-utslipp<\/sub> fra fj\u00f8s», vil AUA(Laboratory of Farm Structures<\/em>) utforme f\u00f4rsammensetninger og presise f\u00f4ringsmetoder for fj\u00f8rfe, samtidig som de m\u00e5ler effekten p\u00e5 klimagasser og NH3<\/sub> p\u00e5 fj\u00f8sskalaen. Aktiviteten vil bygge p\u00e5 resultatene og aktivitetene i H2020 RES4LIVE-prosjektet, som hadde som m\u00e5l \u00e5 bringe ut p\u00e5 markedet integrerte, kostnadseffektive og tilpassede l\u00f8sninger for fornybare energikilder (RES) for \u00e5 oppn\u00e5 et fossilfritt husdyrhold. I ECONUTRI-prosjektet skal installasjon og bruk av solcelleanlegg i AUAs fj\u00f8rfeanlegg evalueres med tanke p\u00e5 reduksjon av klimagassutslipp og kostnadseffektivitet.<\/p>\nI oppgave 4.3<\/strong>, med tittelen «Utslippsreduksjon fra \u00e5krene», vil AUA(Laboratory of Viticulture<\/em>) validere og demonstrere tre alternative \u00f8kologiske dyrkingsmetoder som kan redusere klimagassutslippene i ving\u00e5rder basert p\u00e5: (i) dyrking av vinterbelgvekster som gr\u00f8nngj\u00f8dsel, (ii) klipping av naturlig bunndekke, eller (iii) bruk av trerester og druekjerner. Dette arbeidet vil bli utf\u00f8rt i samarbeid med JHI, som vil bidra til klimagassm\u00e5lingene. Disse teknologiene, som forventes \u00e5 redusere N2O-utslippene<\/sub>med 20-25 % sammenlignet med konvensjonell uorganisk N-gj\u00f8dsel, vil bli demonstrert i to kommersielle ving\u00e5rder.<\/p>\nI oppgave 4.4<\/strong>, med tittelen «Utslippsreduksjon gjennom overv\u00e5kingsfeedback», vil AUA(Laboratoriet for g\u00e5rdsstrukturer<\/em>) validere og demonstrere nytten av kommersielt tilgjengelige verkt\u00f8y for utslipps-\/konsentrasjonsoverv\u00e5king for \u00e5 redusere utslipp av klimagasser og NH3<\/sub>.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>WP5: Milj\u00f8p\u00e5virkninger, livssyklusanalyse og sosio\u00f8konomiske aspekter<\/h3><\/div>I WP5 vil AUA bidra til to ulike oppgaver.<\/p>\n
I oppgave 5.2<\/strong>, med tittelen «Livsl\u00f8psvurdering», vil AUA AUA(Laboratory of Farm Structures<\/em>) i samarbeid med IGZ bidra til milj\u00f8vurderinger ved hjelp av livsl\u00f8psvurdering (LCA), med fokus p\u00e5 milj\u00f8effektene p\u00e5 tre skalaer: lokalt, regionalt og globalt. Datasettene fra simuleringene i oppgave 5.1 vil bli brukt som input til LCA-analysen. Resultatene fra simuleringene i oppgave 5.1 vil bidra til \u00e5 dekke databehovet knyttet til inventering av input og output i de livssyklusfasene som er i fokus. Oppgaven vil inneholde m\u00e5l og omfang, kartleggingsanalyse og vurdering av milj\u00f8konsekvenser.<\/p>\nI Oppgave 5.3<\/strong>, med tittelen «Samfunns\u00f8konomisk vurdering», AUA (Laboratorium for gr\u00f8nnsaksproduksjon<\/em>) vil st\u00f8tte arbeidet som utf\u00f8res av ESSRG, JHI og UTH i sosio\u00f8konomiske studier med fokus p\u00e5 forbrukernes forst\u00e5else av den sosio\u00f8konomiske b\u00e6rekraften til de tre representative innovasjonene som testes i oppgave 5.2 for \u00e5 unders\u00f8ke forbrukernes vilje til \u00e5 akseptere mat fra b\u00e6rekraftig landbruksproduksjon.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>WP6: Datah\u00e5ndtering og analyse p\u00e5 systemniv\u00e5<\/h3><\/div>I WP6 vil AUA bidra til to ulike oppgaver.<\/p>\n
I oppgave 6.1<\/strong>, med tittelen «Data management and field-\/farm-scale NBS assessments», vil AUA(Laboratory of Vegetable Production<\/em>) hjelpe JHI med \u00e5 utforme en detaljert datah\u00e5ndteringsplan for \u00e5 sikre beste praksis for datah\u00e5ndtering.<\/p>\nI oppgave 6.3<\/strong>, med tittelen «Policy-mapping, -codesign, & -recommendations», vil AUA(Laboratory of Vegetable Production<\/em>), sammen med JHI og ESSRG, st\u00f8tte SPI i utarbeidelsen av fire Policy Briefs som skal definere transformasjonsveier i enkle termer for beslutningstakere n\u00e5r det gjelder implementering av NBS for b\u00e6rekraftig n\u00e6ringsstoffforvaltning.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div>Arbeidspakke 7: Prosjektledelse og -koordinering, der AUA er leder<\/h3><\/div>I arbeidspakke 7 er AUA leder for arbeidspakken og bidrar til alle fire oppgavene.<\/p>\n
I oppgave 7.1<\/strong>, med tittelen «Prosjektkoordinering», vil AUA (Laboratorium for gr\u00f8nnsaksproduksjon) som oppdragsleder iverksette alle tiltak som er n\u00f8dvendige for en vellykket styring av prosjektet, b\u00e5de administrativt og \u00f8konomisk, for \u00e5 sikre at m\u00e5lene n\u00e5s og at effekten av de oppn\u00e5dde resultatene maksimeres. Koordineringsteamet skal s\u00f8rge for en smidig koordinering mellom arbeidspakkene og rettidig innlevering av leveranser og milep\u00e6ler.<\/p>\nI oppgave 7.2<\/strong>, som har tittelen «Administrativ og \u00f8konomisk styring» og koordineres av METEC, skal AUA bidra til f\u00f8lgende: (i) kontinuerlig og effektiv administrativ og \u00f8konomisk forvaltning; ii) st\u00f8tte og hjelp til de enkelte prosjektpartnerne i administrative og \u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l, (iii) halv\u00e5rlig kostnadsoppf\u00f8lging for \u00e5 sikre at utgiftene er i tr\u00e5d med tilskuddsavtalen og EUs retningslinjer; (iv) kontraktsadministrasjon, inkludert eventuelle endringer i tilskudds- og konsortieavtalene; (v) koordinere utarbeidelse og rettidig innsending av prosjektrapporter. (vi) \u00f8konomisk rapportering til finansieringsorganet.<\/p>\nI oppgave 7.3<\/strong>, med tittelen «Overv\u00e5king og evaluering», vil AUA (Laboratorium for gr\u00f8nnsaksproduksjon) som leder av oppgaven (i) utforme verkt\u00f8y for prosjektoverv\u00e5king med sikte p\u00e5 \u00e5 tilby effektive midler for \u00e5 lette prosjektkoordineringen, ii) overv\u00e5ke fremdriften i prosjektgjennomf\u00f8ringen og bruken av finansielle ressurser; (iii) overv\u00e5ke innlevering av leveranser og oppn\u00e5else av milep\u00e6ler; iv) opprette et eksternt r\u00e5dgivende utvalg som vil bli invitert til \u00e5 delta p\u00e5 to interne evalueringsworkshops som arrangeres i M18 og M32, og levere to eksterne overv\u00e5kingsrapporter med forslag og kritikk av arbeidet frem til henholdsvis M18 og M32.<\/p>\nI oppgave 7.4<\/strong>, med tittelen «Kvalitetssikring og risikostyring», vil AUA (Laboratorium for gr\u00f8nnsaksproduksjon) som oppdragsleder etablere en systematisk registrerings- og evalueringsmekanisme for \u00e5 holde oversikt over og overv\u00e5ke det prosjektrelaterte arbeidet, og styre aktivitetene mot kvalitetssikring og kontroll. Videre vil AUA utarbeide og implementere en hensiktsmessig risikostyringsplan for kontinuerlig \u00e5 overv\u00e5ke fremdriften i de enkelte oppgavene og arbeidspakkene, og iverksette tiltak i tide for \u00e5 h\u00e5ndtere potensielle risikoer og dermed sikre at prosjektm\u00e5lene n\u00e5s.<\/p>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"100-width.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-11231","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/11231"}],"collection":[{"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11231"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/11231\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":11233,"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/11231\/revisions\/11233"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11231"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}