{"id":11116,"date":"2022-10-11T16:11:06","date_gmt":"2022-10-11T13:11:06","guid":{"rendered":"https:\/\/econutri-project.eu\/sammendrag-av-praksis\/"},"modified":"2026-04-28T12:57:48","modified_gmt":"2026-04-28T09:57:48","slug":"sammendrag-av-praksis","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/sammendrag-av-praksis\/","title":{"rendered":"Sammendrag av praksis"},"content":{"rendered":"

Sammendrag av praksis<\/h2><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>
<\/path><\/svg><\/div>
<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div>

ECONUTRI-prosjektet er utformet for \u00e5 gi vitenskapelig st\u00f8tte til m\u00e5lene i EUs gr\u00f8nne avtale, s\u00e6rlig m\u00e5let om \u00e5 redusere n\u00e6ringsstofftap fra organisk biomasse og gj\u00f8dsling av avlinger med 50 %, samtidig som gj\u00f8dselbruken reduseres med minst 20 % innen 2030. For \u00e5 bidra til denne ambisjonen utvikler, optimaliserer, validerer og demonstrerer ECONUTRI 24 innovative teknologier med stort potensial for \u00e5 redusere n\u00e6ringsutslipp i landbruket og forbedre effektiviteten i n\u00e6ringsutnyttelsen. De fleste av disse innovasjonene bygger p\u00e5 tidligere forskning og naturbaserte l\u00f8sninger med en innledende TRL p\u00e5 4\u20136, og videreutvikles gjennom prosjektet mot TRL 7\u20139 under driftsforhold. <\/p>\n

Samlet sett utgj\u00f8r disse teknologiene et integrert og helhetlig system for b\u00e6rekraftig n\u00e6ringsstoffh\u00e5ndtering i landbruket. De kombinerer gjenvinning av n\u00e6ringsstoffer og organisk materiale, utnyttelse av bioavfall, nye gj\u00f8dseltyper og tilsetningsstoffer, teknologier for presisjons- og variabel dosering, beslutningsst\u00f8ttesystemer (DSS) for vanning og gj\u00f8dsling, verkt\u00f8y for dyrking i drivhus og jordl\u00f8s dyrking, samt tiltak for \u00e5 redusere utslipp av ammoniakk og klimagasser fra fj\u00f8s, gj\u00f8dsel, lagring og spredning p\u00e5 \u00e5krene. P\u00e5 denne m\u00e5ten tar ECONUTRI for seg n\u00e6ringssyklusen som en helhet, fra gjenvinning av avfall og gj\u00f8dselformulering til opptak i avlingene, vannforvaltning, utslippsreduksjon og praktisk implementering p\u00e5 g\u00e5rden. <\/p>\n

For \u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 formidle og ta i bruk disse innovasjonene i praksis, er det utarbeidet 30 praksisoppsummeringer (PA-er) som gir kortfattet og anvendelsesrettet informasjon om teknologier som anses \u00e5 v\u00e6re modne nok til praktisk implementering. De fleste oppsummeringene f\u00f8lger en felles struktur og omfatter bakgrunn\/problemstilling, den foresl\u00e5tte ECONUTRI-l\u00f8sningen, de viktigste begrensningene for kommersiell anvendelse samt fremtidsutsikter. Dette gj\u00f8r dem s\u00e6rlig nyttige som korte verkt\u00f8y for kunnskapsoverf\u00f8ring til sluttbrukere og mellomledd. <\/p>\n

For \u00e5 sikre klarhet og vitenskapelig sammenheng er de 30 sammendragene gruppert i bestemte temaomr\u00e5der som gjenspeiler ECONUTRI sine viktigste forskningsomr\u00e5der. Disse omfatter: <\/p>\n

Gruppe 1: Sirkul\u00e6r gjenvinning av n\u00e6ringsstoffer og utnyttelse av bioavfall
\nSamler sammendrag om omdannelse av avfall til ressurser, kompostering, behandling av biogj\u00f8dsel og gjenvinning av n\u00e6ringsstoffer.<\/p>\n

Gruppe 2: Presisjonsgj\u00f8dsling og tilf\u00f8rsel av n\u00e6ringsstoffer med variabel dosering
\nFokuserer p\u00e5 verkt\u00f8y for presisjonslandbruk for \u00e5 tilf\u00f8re gj\u00f8dsel i riktig mengde og p\u00e5 riktig sted.<\/p>\n

Gruppe 3: Fertigasjon, vanning og DSS-basert avlingsforvaltning i drivhus<\/strong>
\nHandler tydeligvis om n\u00e6rings- og vanningskontroll i drivhus, s\u00e6rlig DSS-verkt\u00f8y, fertigasjon, resirkulering og jordl\u00f8s\/jordbasert dyrking i beskyttede milj\u00f8er.<\/p>\n

Gruppe 4: Dyrkingssystemer, jordfruktbarhet og biologisk basert forbedring av n\u00e6ringsutnyttelsen<\/strong>
\nOmfatter agronomiske og biologiske strategier for \u00e5 forbedre n\u00e6ringsutnyttelsen gjennom belgvekster, biogj\u00f8dsel, bioaktive stoffer fra planter, humussubstanser og \u00f8kologiske dyrkingsmetoder.<\/p>\n

Gruppe 5: Husdyr, gj\u00f8dsel og utslippsreduserende teknologier<\/strong>
\nOmfatter teknologier som tar sikte p\u00e5 \u00e5 redusere gassutslipp fra fj\u00f8s, gj\u00f8dsel, lagring og husdyrsystemer<\/p>\n

Denne grupperingen understreker at ECONUTRI ikke bygger p\u00e5 enkeltst\u00e5ende innovasjoner, men p\u00e5 en rekke l\u00f8sninger som utfyller hverandre og som til sammen st\u00f8tter overgangen til et mer sirkul\u00e6rt, ressurseffektivt og utslippsfattig landbrukssystem.<\/p>\n

Praksisoppsummeringene gir en kortfattet beskrivelse av de 24 teknologiene<\/a> som er tatt i bruk for \u00e5 bidra til \u00e5 redusere n\u00e6ringsstoffforurensning og utslipp i landbruket, i en stil som er forst\u00e5elig for ikke-eksperter, og s\u00e6rlig for produsenter og andre fagpersoner i landbruks- og matvarekjeden.<\/p>\n<\/div>

<\/i><\/i><\/span>Group 1: Circular nutrient recovery and biowaste valorisation<\/span><\/a><\/h4><\/div>
\n
\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Abstract title<\/th>\nPartner<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
Nutrient recovery from liquid waste materials through microbial immobilization in compost<\/a><\/td>\nARI<\/td>\n<\/tr>\n
Recycling of vegetable wastes by ultra-high temperature aerobic composting<\/a><\/td>\nCAU<\/td>\n<\/tr>\n
Circular Systems for Biowaste Utilization in Greenhouses<\/a><\/td>\nNIBIO<\/td>\n<\/tr>\n
Technologies for Nutrient Calibration of Materials Derived from Biowaste Processing<\/a><\/td>\nNIBIO<\/td>\n<\/tr>\n
Reducing N Losses During Storage and Application of Manure and Slurry by Adapting N & P Content to Plant Needs and Adjusting pH<\/a><\/td>\nUNITO<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>

<\/i><\/i><\/span>Group 2: Precision fertilization and variable-rate nutrient application<\/span><\/a><\/h4><\/div>
\n
\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Abstract title<\/th>\nPartner<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
Performing variable rate application of manure for fertilisation<\/a><\/td>\nAUA<\/td>\n<\/tr>\n
Variable rate application manure taskmaps<\/a><\/td>\nODYC<\/td>\n<\/tr>\n
Farmmaps side dressing app includes n-mineralisation from organic amendments to improve n-use efficiency<\/a><\/td>\nWUR<\/td>\n<\/tr>\n
Performing variable rate application of fertiliser by drone image processing<\/a><\/td>\nAUA<\/td>\n<\/tr>\n
Using Sensing Technologies to Perform Variable Rate Application for Precision Fertilization in Field Crops<\/a><\/td>\nAugmenta<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>

<\/i><\/i><\/span>Group 3: Greenhouse fertigation, irrigation and DSS-based crop management<\/span><\/a><\/h4><\/div>
\n
\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Abstract title<\/th>\nPartner<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
Using VegSyst-DSS to prepare irrigation and N plans for fertigated vegetable crops grown in greenhouses<\/a><\/td>\nUAL<\/td>\n<\/tr>\n
Smart irrigation management to optimize the nutrient use efficiency in organic tomato crops<\/a><\/td>\nAUA<\/td>\n<\/tr>\n
Recycling the fertigation effluents in closed-loop soilless crops using ion selective electrodes and the decision support system NUTRISENSE<\/a><\/td>\nAUA<\/td>\n<\/tr>\n
Cascade hydroponics can increase water and nutrients use efficiency of greenhouse production systems<\/a><\/td>\nUTH<\/td>\n<\/tr>\n
The Virtual Lysimeter – A Decision Support Tool for Irrigation of Soil-Grown Greenhouse Crops<\/a><\/td>\nWUR<\/td>\n<\/tr>\n
Crop-demand driven nutrient management in conventional vegetable crops using the SOIL NUTRISENSE DSS<\/a><\/td>\nAUA<\/td>\n<\/tr>\n
Dealing With Accumulated Sodium Concentration in Soilless Closed Loop Cropping Systems<\/a><\/td>\nWUR<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>

<\/i><\/i><\/span>Group 4: Cropping systems, soil fertility and biologically based nutrient-use-efficiency improvement<\/span><\/a><\/h4><\/div>
\n
\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Abstract title<\/th>\nPartner<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
Integrated cropping to minimise fertiliser reliance in low-input legume-based rotations<\/a><\/td>\nJHI<\/td>\n<\/tr>\n
Reduction of GHG emissions in vineyards by applying organic fertilization practices<\/a><\/td>\nAUA<\/td>\n<\/tr>\n
Plant-Based Bioactive Molecules as a Tool to Improve Nutrient Use Efficiency in Crops<\/a><\/td>\nUNITO<\/td>\n<\/tr>\n
Humic Acid Enhanced Fertilizer<\/a><\/td>\nStanley<\/td>\n<\/tr>\n
Organic farming practices in vineyards can reduce GHG emissions<\/a><\/td>\nAUA<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div>

<\/i><\/i><\/span>Group 5: Livestock, manure and emission mitigation technologies<\/span><\/a><\/h4><\/div>
\n
\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n
Abstract title<\/th>\nPartner<\/th>\n<\/tr>\n<\/thead>\n
The use of urease inhibitors to reduce ammonia and greenhouse gas emissions from dairy barns<\/a><\/td>\nATB<\/td>\n<\/tr>\n
Reducing GHG and NH3 emissions from barns and during storage of organic residues through biochar<\/a><\/td>\nARI<\/td>\n<\/tr>\n
Reduction of GHG emissions with optimised machinery<\/a><\/td>\nVERVAET<\/td>\n<\/tr>\n
The use of an emission monitoring system to reduce the ammonia and greenhouse gas emissions from barns<\/a><\/td>\nEV ILVO<\/td>\n<\/tr>\n
The Adoption of Fast Manure Removal Technologies – A Potential Emission Reduction Strategy<\/a><\/td>\nATB<\/td>\n<\/tr>\n
Reduction of GHG and NH3 Emissions from Poultry Barns Through Feed Composition and Precise Feeding Methods<\/a><\/td>\nAUA<\/td>\n<\/tr>\n
Nano-Biochar Can Reduce GHG Emissions During Storage of Organic Residues and Improve Nutrient Recovery<\/a><\/td>\nUTAD<\/td>\n<\/tr>\n
Reducing GHG and NH3 Emissions from Biowaste Through Management Adaptations<\/a><\/td>\nATB<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/div>\n<\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/div><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"100-width.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-11116","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/11116"}],"collection":[{"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=11116"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/11116\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":34480,"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/11116\/revisions\/34480"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/econutri-project.eu\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=11116"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}